Detaljer

Skrevet av Web Norge

Publisert 16. april 2013

Treff: 2148

Artikkel kommer...

Detaljer

Skrevet av Mette Hanneborg

Publisert 16. april 2013

Treff: 5637

Da gjelder det å finne en sunn balanse mellom kosthold og fysisk aktivitet. Livsstilsendringer må tilrettelegges for å gjøre endringene gjennomførbare. Dette kan jeg hjelpe deg med, slik at du når dine mål, og at din nye livsstil med bedre helse, varer så lenge du selv ønsker.

Les mer: Ønsker du bedre helse, mer overskudd, velvære og økt trivsel?

Detaljer

Skrevet av Mette Hanneborg

Publisert 31. januar 2012

Treff: 6216

Livsstilsendring

En kostholdsendring er for mange en livsstilsendring, hvor det er flere utfordringer som må ryddes litt opp i for å komme i balanse i forhold til riktig matinntak og anbefalt bevelgelse. Økt kunnskap gir ofte den roen og tryggheten en trenger for å gjøre en kostholdsendring, og ved økt velvære allerede etter noen dager, så skaper dette motivasjonen som må til for å gjøre små eller store endringer i kostholdet og livsstil.

I en samtale kartlegger vi ønskene og utfordringene, samtidig som vi sjekker kroppens indre status via blodprøver, da er det størst mulighet for å lykkes i livsstilsendringensendringen. Resultatene og forklaringene rundt blodprøvene, vil vise veien for et mest mulig optimalt kosthold, samtidig som økt kunnskap rundt egen helse vil skape den motivasjonen som skal til, for å gjøre små eller store endringer.

Idrettsernæring

Jeg jobber med kosthold i forhold til idrettsprestasjon, både lag og individuelle utøvere.

Ta kontakt for mer info.

 Allergier

Cøliaki eller Glutenintoleranse?

Det er mange som har slengt seg på den nye trenden i det siste, at et glutenfritt kosthold er nok svaret på varig vektnedgang og et bedre liv. Ulike diffuse mageproblemer, oppblåsthet, tretthet, lite energi og generelt litt dårlig form, kan nok fint settes i sammenheng mot Cøliaki og glutenintoleranse. Men er det riktig?

Noen sier at glutenfrie matvarer er slankende karbohydrater og andre henger seg på. Forvirringen er ganske omfattende, og det er greit med en liten opprydding slik at rådgivningen blir best mulig for den enkelte. 

Gluten

Gluten er et protein som finnes inne i frøhviten i kornslag som hvete, rug og bygg. Gluten gjør at brøddeig blir elastisk og luftig. Det tilsettes i dag 30-40 % mer gluten i dagligvarenes kjøpebrød, enn for bare 5-6 år siden. Dette kan ha sammenheng med at det i dag utvikles/ stilles så mange ”diagnoser” med glutenintoleranse og Cøliaki, enn for bare 10 år siden. Sett i sammenhengen med utviklingen av overvekt og inaktivitet er dette et økende samfunnsproblem. 

Cøliaki

Cøliaki testes ved blodprøve som viser om du danner antistoffer mot hveteproteinet gliadin eller tarm-enzymet transglutaminase. Videre sjekkes tynntarmslimhinnen ved en kikkertundersøkelse (tarmbiopsi). Begge testene krever at du har spist glutenrik mat minst 4-6 uker for å få et korrekt resultat. Ved en Cøliakidiagnose må du leve på et glutenfritt kosthold resten av livet. Typiske symptomer ved Cøliaki kan være: vekttap, diaré, utspilt mage, urolig tarm, tretthet og irritasjon. Over tid ødelegges tarmslimhinnen, slik at næringsstoffer ofte ikke blir tatt opp i kroppen. 

Glutenintoleranse

Kroppen reagerer med flere av de samme symptomene som ved cøliaki: vekttap, diaré og utspilt mage, urolig tarm, men tarmslimhinnen blir ikke ødelagt. Inntil forskerne har utviklet en test for glutenintoleranse, finnes det bare en måte å finne ut om du har glutenintoleranse: å kutte ut gluten og se om symptomene forsvinner, og om de kommer tilbake når du spiser glutenholdig mat som brød/knekkebrød, pasta og korn.

Mageproblematikk

Med tanke på diffuse mageproblematikker, er det lurt å oppsøke en ernæringsfysiolog og ta noen blodprøver hos fastlegen. Dette vil kunne hjelpe deg og gi deg noen konkrete svar, om du har en glutenintoleranse eller diagnosen cøliaki. Mage og tarm er et stort fagfelt, som har flere svar på en eventuelt urolig tarm, oppblåsthet, tretthet, diare, og magesmerter. 

Viktige mat valg ved et glutenfritt kosthold

Man skal være veldig bevisst i sine mat valg, med tanke på et glutenfritt kosthold. Dette fordi mange av de glutenfrie produktene har lite eller ingenting av næringsstoffene som; fiber, jern, kalsium, riboflavin, tiamin, niacin og folat, som kroppen trenger. Derfor er det viktig å følges opp av ernæringsfysiolog, både for korrekte mat valg, men også for motivasjon til kostholdsomleggingen, som kan være utfordrende for mange i starten. Hvis du fortsatt er i tvil, glutenfritt og Spelt er absolutt ikke slankende karbohydrater. 

Oppsøk en ernæringsfysiolog for en samtale, så hjelper de deg med hva du skal gjøre videre. Det er viktig å se flere sammenhenger, og veldig viktig at kroppen din får de næringsstoffene den trenger for at du skal fungere best mulig i din hverdag. Du vil du få svarene på om du bør ha et glutenfritt kosthold fremover, eller bør gjøre andre kostholdstilpassinger for å oppleve en bedre helse.

PS: En trend vil alltid være forbigående, egen helse er en livslang prosess.

Mette Hanneborg

Ernæringsfysiolog 

Laktoseintoleranse  eller Melkeallergi ?

Hva er melkeallergi?

Ved melkeallergi reagerer kroppen på proteiner i melken.Dette er langt mindre utbredt enn det mange tror. I første rekke gjelder dette barn under 3 år (3-5 %,) og de fleste vokser av seg melkeallergien før skolealder. Symptomene kommer vanligvis raskt, i form av diaré, oppkast, kolikk og hudplager. Personer med melkeallergi må kutte ut melk, melkeprodukter og produkter som inneholder melk/melkeprotein fra kostholdet så lenge de er allergiske. Melkeallergi påvist i skolealder/voksen vokser man ikke av seg. 

Hva er laktoseintoleranse?

Melk inneholder lactose/melkesukker. Dette er et karbohydrat som består av to sukkerenheter, og for at sukkeret skal tas opp i kroppen vår må det først spaltes opp i de to sukkerenhetene. Dette gjøres ved hjelp av et enzym som heter laktase, og som finnes i tarmen vår. Noen mennesker har lite eller ikke noe av dette enzymet, klarer derfor ikke å fordøye melkesukkeret. Personer med laktoseintoleranse tåler noe melk, men bør ikke spise brunost og prim. 

Den største forskjellen

Den største forskjellen mellom melkeallergi og laktoseintoleranse, er at de med allergi må holde seg helt borte fra melk/melkeprodukter, mens laktoseintolerante ofte tåler litt melk/melkeprodukter. Det er nesten ikke melkesukker i faste hvite oster, og det finnes mange gode laktosereduserte meierivarer på markedet, så det er ingen grunn til å kutte ut meieriproduktene fra kostholdet som endel gjør. 

Det har vært en trend å kutte ut melke/meieriprodukter i kostholdet spesielt til småbarn, i håp om at dette skal løse ”ymse” problemer som eksem, diare, kolikk, oppkast, hudutslett, oppblåsthet m.m. Men det er utrolig viktig å få en diagnose via blodprøver, før en gjør drastiske matvalg på veiene av barna ved å kutte ut meieriprodukter. Og dermed kutter ut den største og letteste kalsiumkilden til både voksene og barn. 

Øreverk hos barn sammenheng med laktoseintoleranse eller melkeallergi ?

Det sies at det ofte kan være en sammenheng mellom melkintoleranser/melkeallergi og øreverk. Jeg har ikke noen dokumentasjon for at melkeprodukter skal gi noen påvirkning på forekomsten av akutt mellomørebetennelser hos barn. Det viktigste dere bør gjøre er å følge kontrollene hos ØNH legen ved hyppige ørebetennelser. Barn i barnehage er mer utsatt, rett og slett fordi de utsettes for hyppigere luftveisinfeksjoner. Store mandler (tonsiller) og Store falske mandler (adenoider) øker risikoen for ørebetennelser. Den viktigste faktoren er at det er trange forhold i mellomøret og øretrompeten. Jo yngre barnet er når det får sin første ørebetennelse, jo høyere er risikoen for nye ørebetennelser. 

Om man har en melkeintoleranse eller melkeallergi kan man teste ved blodprøver hos fastlegen.

Det er viktig å få en korrekt diagnose før en kutter ut alle meieriprodukter. Hvis man reagerer på melk, er det svært viktig å finne ut om det er melkeallergi eller laktoseintoleranse. 

Det betyr at du får helt forskjellige kostråd.

Melk og meieriprodukter er en viktig og god kilde til en rekke næringsstoffer, så det er derfor meget viktig å sjekke ut dette, før man beginner å eksprimentere på egenhånd.

Mvh

Mette Hanneborg

Ernæringsfysiolog