header-arteria2

 

All-idrett er et treningstilbud for barn fra 4 til 8 år. All-idretten legger vekt på et allsidig opplæringstilbud for barna, hvor de før prøve seg i de fleste idretter igjennom et kurs.
Det legges opp i ulike tema til hver trening som er voksenstyrt, og frilek tilslutt i hver treningsøkt som er barnestyrt. All-idretten setter barnets idrettsglede og mestringsopplevelse i sentrum.

NESTE ALLIDRETTSKURS STARTER TIRSDAG 8.01.19. 

Temaplan All-idrett, Høstkurset 2018

Dette er en temaplan for hele høstkurset 2018

Dette er slik at de som vil, kan følge med på hva som, er hovedtema hver uke.

At det er hovedtema vil si at det legges opp til aktiviteter, spill og lek som gir tilnærming/innlæring av tema/aktivitet/idrett. I tillegg til hovedtema har vi alltid en oppvarmingsdel, vi lærer en lek, vektlegging av koordinasjon og balanse, bevegelse til musikk/ drama og det er alltid de siste 10 min til barnas frilek. Barnas frilek: er den tiden da barna selv bestemmer hva de vil holde på med, og hvem de vil leke med i siste del av treningen.

TEMAPLAN

 

 

Uke 37– Bli kjent, mange leker.                       Uke 43 – Fotball  

 

Uke 38– Hinderløypemed friidrett øvelser      Uke 44– Badminton med ballonger/fjær

 

Uke 39– Matte og balanseøvelser- turn           Uke 45– Badminton med ballonger/fjær

 

Uke 40 –   Høstferie                                         Uke 46– Innebandy/styrketrening

 

Uke  41– Ulike Leker/Danseøvelser                 Uke 47  Friidrett / utholdenhet

 

Uke 42– Kanonball                                           Uke 48- Valgfrie leker

 

Vi håper på et strålende kurs utover nå, og gleder oss stort til å være sammen med barna å se deres utvikling og glede som treningen gir dem. NB! Det er ikke mulighet til å se på under treningen, dette til beste for barna og oss som skal lede de i ulike øvelser. Foreldre må være på gangen under treningen, eller komme tilbake når treningen er ferdig for gruppen til sitt barn.

Allidretten koster 990,-pr kurs.

Påmelding

Rådgivningen omfatter de aller fleste spørsmål rundt ernæring, kosthold og fysisk aktivitet.

Kosthold kan gjøres veldig vanskelig eller veldig lett, men det må uansett en tilpassning til iforhold til utfordringer og hensyn som må tas for enkelt individet. Når grunnbasisen er på plass, vil du føle at du klarer å ha et godt kosthold i den hektiske hverdagen. 

Det kan nevnes områder som:





-

Svangerskap/amming
Vektreduksjon/vektøkning
Bredde-idrett/toppidrett
Småbarnskost/barn og unges kosthold
Allergi/intoleranse

Migrene

Fitnesskosthold

Livsstilssykdommene kan du unngå med riktige matvalg og fornuftig kroppsvekt. Hva er et riktig kosthold for deg for å unngå livsstilssykdommene?






-

Lavt/høyt stoffskifte
Overskuddskost/vegetarkost
Dietter/ukesmeny
Matvarevalg/spisevaner
Treningsprogram/treningsveiledning
Analyse av ditt kosthold, hvor ligger dine skjulte kalorier som ikke får vekten din ned? 

Økologisk mat eller vanlig mat? Hva gjør hva med kroppen?

Søvn og overvekt - Store sammenhenger som må forstås. Kroppen må i balanse, og forklaringer som gjør at du forstår hvorfor dette er veldig viktig.

Kosthold og fysisk aktivitetsråd for livsstilssykdommer som:

- Diabetes ll 
- Hjerte- og karsykdom
- Metabolsk syndrom
- Overvekt/fedme 

Insulinressistens 

Betennelsetilstander i kroppen kan unngås ved riktig kosthold

Immunforsvaret ditt kan styrkes med riktig kosthold.

 

Ernæring

En trend vil alltid være forbigående, egen helse er en livslang prosess.

 

Det du spiser og drikker påvirker helsen. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra for både kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan du også forebygge sykdom.

Det er god dokumentasjon for at omlegging til et sunnere kosthold sammen med regelmessig fysisk aktivitet, kan senke risikoen for alvorlig sykdom. Ofte kan små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Uansett utgangpunkt og livssituasjon, kan en ernæringsfysiolog gi deg gode råd om kostholdsendringer som vil kunne forbedre helse og livskvalitet. 

Hva er en ernæringsfysiolog?

  • Er utdannet med 3-årig bachelorgrad eller 5-årig mastergrad innen ernæring fra høyskole eller universitet
  • Har spesiell kompetanse om sammenhengen mellom ernæring, kosthold og helse.
  • Hvilke tjenester utøver en ernæringsfysiolog?
  • Kan beregne ernæringsbehov i forhold til f.eks: vektreduksjon, vektoppgang, allergier og intoleranser.
  • Kan vurdere næringstiltak og metoder for å dekke ernæringsbehov.
  • Kan utarbeide individuell matplan i forhold til pasientens behov.
  • Kostveiledning for enkeltpersoner
  • Foredrag innen kost og helse for grupper
  • Kan beregne ernæringsbehov
  • Kostanalyse

Hva er kostanalyse?


Analyse av ditt kosthold for å finne ut om du har et tilfredsstillende inntak av makronæringsstoffer (karbohydrater, fett og proteiner) og mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler).

Hvordan foregår en kostveiledning?


Ved konsultasjon hos ernæringsfysiolog kartlegges bakgrunn, livsstil og kosthold. Sammen gjøres endringer som skal til for å gi et optimalt og gjennomførbart kosthold.

Hvem kan en ernæringsfysiolog hjelpe?


Kostveiledning hos ernæringsfysiolog er særlig aktuelt ved overvekt, spiseforstyrrelser, allergier/intoleranser, livsstilsykdommer og kroniske lidelser. Men de fleste kan ha god nytte av å gjøre endringer ved sitt kosthold.
Kostveiledning er aktuelt for deg som ønsker et bedre kosthold i forhold til:

  • Overvekt/fedme
  • Spiseforstyrrelser
  • Idrettsernæring
  • Hjerte- og karsykdommer
  • Diabetes
  • Autoimmune sykdommer
  • Inflammatoriske tarmsykdommer
  • Utviklingshemming
  • Funksjonshemming
  • Beinskjørhet
  • Gravide
  • Ammende
  • Overvekt blant barn og unge
  • Intoleranser
  • Allergier
  • Vegetar-/vegankost
  • Kost og helse for minoritetskulturer
  • Overskudd i hverdagen
  • En sunnere hverdag

Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege for konsultasjon hos ernæringsfysiolog.

Cøliaki eller Glutenintoleranse?

Det er mange som har slengt seg på den nye trenden i det siste, at et glutenfritt kosthold er nok svaret på varig vektnedgang og et bedre liv. Ulike diffuse mageproblemer, oppblåsthet, tretthet, lite energi og generelt litt dårlig form, kan nok fint settes i sammenheng mot Cøliaki og glutenintoleranse. Men er det riktig?

Noen sier at glutenfrie matvarer er slankende karbohydrater og andre henger seg på. Forvirringen er ganske omfattende, og det er greit med en liten opprydding slik at rådgivningen blir best mulig for den enkelte. 

Gluten

Gluten er et protein som finnes inne i frøhviten i kornslag som hvete, rug og bygg. Gluten gjør at brøddeig blir elastisk og luftig. Det tilsettes i dag 30-40 % mer gluten i dagligvarenes kjøpebrød, enn for bare 5-6 år siden. Dette kan ha sammenheng med at det i dag utvikles/ stilles så mange ”diagnoser” med glutenintoleranse og Cøliaki, enn for bare 10 år siden. Sett i sammenhengen med utviklingen av overvekt og inaktivitet er dette et økende samfunnsproblem. 

Cøliaki

Cøliaki testes ved blodprøve som viser om du danner antistoffer mot hveteproteinet gliadin eller tarm-enzymet transglutaminase. Videre sjekkes tynntarmslimhinnen ved en kikkertundersøkelse (tarmbiopsi). Begge testene krever at du har spist glutenrik mat minst 4-6 uker for å få et korrekt resultat. Ved en Cøliakidiagnose må du leve på et glutenfritt kosthold resten av livet. Typiske symptomer ved Cøliaki kan være: vekttap, diaré, utspilt mage, urolig tarm, tretthet og irritasjon. Over tid ødelegges tarmslimhinnen, slik at næringsstoffer ofte ikke blir tatt opp i kroppen. 

Glutenintoleranse

Kroppen reagerer med flere av de samme symptomene som ved cøliaki: vekttap, diaré og utspilt mage, urolig tarm, men tarmslimhinnen blir ikke ødelagt. Inntil forskerne har utviklet en test for glutenintoleranse, finnes det bare en måte å finne ut om du har glutenintoleranse: å kutte ut gluten og se om symptomene forsvinner, og om de kommer tilbake når du spiser glutenholdig mat som brød/knekkebrød, pasta og korn.

Mageproblematikk

Med tanke på diffuse mageproblematikker, er det lurt å oppsøke en ernæringsfysiolog og ta noen blodprøver hos fastlegen. Dette vil kunne hjelpe deg og gi deg noen konkrete svar, om du har en glutenintoleranse eller diagnosen cøliaki. Mage og tarm er et stort fagfelt, som har flere svar på en eventuelt urolig tarm, oppblåsthet, tretthet, diare, og magesmerter. 

Viktige mat valg ved et glutenfritt kosthold

Man skal være veldig bevisst i sine mat valg, med tanke på et glutenfritt kosthold. Dette fordi mange av de glutenfrie produktene har lite eller ingenting av næringsstoffene som; fiber, jern, kalsium, riboflavin, tiamin, niacin og folat, som kroppen trenger. Derfor er det viktig å følges opp av ernæringsfysiolog, både for korrekte mat valg, men også for motivasjon til kostholdsomleggingen, som kan være utfordrende for mange i starten. Hvis du fortsatt er i tvil, glutenfritt og Spelt er absolutt ikke slankende karbohydrater. 

Oppsøk en ernæringsfysiolog for en samtale, så hjelper de deg med hva du skal gjøre videre. Det er viktig å se flere sammenhenger, og veldig viktig at kroppen din får de næringsstoffene den trenger for at du skal fungere best mulig i din hverdag. Du vil du få svarene på om du bør ha et glutenfritt kosthold fremover, eller bør gjøre andre kostholdstilpassinger for å oppleve en bedre helse.

PS: En trend vil alltid være forbigående, egen helse er en livslang prosess.

Mette Hanneborg

Ernæringsfysiolog 

 

 

Laktoseintoleranse  eller Melkeallergi ?

Hva er melkeallergi?

Ved melkeallergi reagerer kroppen på proteiner i melken.Dette er langt mindre utbredt enn det mange tror. I første rekke gjelder dette barn under 3 år (3-5 %,) og de fleste vokser av seg melkeallergien før skolealder. Symptomene kommer vanligvis raskt, i form av diaré, oppkast, kolikk og hudplager. Personer med melkeallergi må kutte ut melk, melkeprodukter og produkter som inneholder melk/melkeprotein fra kostholdet så lenge de er allergiske. Melkeallergi påvist i skolealder/voksen vokser man ikke av seg. 

Hva er laktoseintoleranse?

Melk inneholder lactose/melkesukker. Dette er et karbohydrat som består av to sukkerenheter, og for at sukkeret skal tas opp i kroppen vår må det først spaltes opp i de to sukkerenhetene. Dette gjøres ved hjelp av et enzym som heter laktase, og som finnes i tarmen vår. Noen mennesker har lite eller ikke noe av dette enzymet, klarer derfor ikke å fordøye melkesukkeret. Personer med laktoseintoleranse tåler noe melk, men bør ikke spise brunost og prim. 

Den største forskjellen

Den største forskjellen mellom melkeallergi og laktoseintoleranse, er at de med allergi må holde seg helt borte fra melk/melkeprodukter, mens laktoseintolerante ofte tåler litt melk/melkeprodukter. Det er nesten ikke melkesukker i faste hvite oster, og det finnes mange gode laktosereduserte meierivarer på markedet, så det er ingen grunn til å kutte ut meieriproduktene fra kostholdet som endel gjør. 

Det har vært en trend å kutte ut melke/meieriprodukter i kostholdet spesielt til småbarn, i håp om at dette skal løse ”ymse” problemer som eksem, diare, kolikk, oppkast, hudutslett, oppblåsthet m.m. Men det er utrolig viktig å få en diagnose via blodprøver, før en gjør drastiske matvalg på veiene av barna ved å kutte ut meieriprodukter. Og dermed kutter ut den største og letteste kalsiumkilden til både voksene og barn. 

 

Øreverk hos barn sammenheng med laktoseintoleranse eller melkeallergi ?

Det sies at det ofte kan være en sammenheng mellom melkintoleranser/melkeallergi og øreverk. Jeg har ikke noen dokumentasjon for at melkeprodukter skal gi noen påvirkning på forekomsten av akutt mellomørebetennelser hos barn. Det viktigste dere bør gjøre er å følge kontrollene hos ØNH legen ved hyppige ørebetennelser. Barn i barnehage er mer utsatt, rett og slett fordi de utsettes for hyppigere luftveisinfeksjoner. Store mandler (tonsiller) og store falske mandler (adenoider) øker risikoen for ørebetennelser. Den viktigste faktoren er at det er trange forhold i mellomøret og øretrompeten. Jo yngre barnet er når det får sin første ørebetennelse, jo høyere er risikoen for nye ørebetennelser. 

Om man har en melkeintoleranse eller melkeallergi kan man teste ved blodprøver hos fastlegen.

Det er viktig å få en korrekt diagnose før en kutter ut alle meieriprodukter. Hvis man reagerer på melk, er det svært viktig å finne ut om det er melkeallergi eller laktoseintoleranse. 

Det betyr at du får helt forskjellige kostråd.

Melk og meieriprodukter er en viktig og god kilde til en rekke næringsstoffer, så det er derfor meget viktig å sjekke ut dette, før man beginner å eksprimentere på egenhånd.

Mvh

Mette Hanneborg

Ernæringsfysiolog

 

 

Fysisk aktivitet

Bare en av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30 min fysisk aktivitet daglig.Nå skal fokuset settes på å øke denne kunnskapen, og helsedirektoratet skal lage en kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet.

Vil ha kaloriinnhold på menyene

Dette er et bra tiltak, men det er viktig å øke kunnskapen om hvor mange kcal vi trenger pr dag, og hvor disse bør komme fra og:-)

Siste nytt: 15-åringer er mindre aktive enn pensjonister!

Nordmenn blir stadig tykkere og mindre aktive, og det forplanter seg i sykdomsbilde. er en stor utfordring for helsetjenesten, og bilde vil bli tydligere i årene som kommer.

 

Cøliaki eller Glutenintoleranse?

Det er mange som har slengt seg på den nye trenden i det siste, at et glutenfritt kosthold er nok svaret på varig vektnedgang og et bedre liv. Ulike diffuse mageproblemer, oppblåsthet, tretthet, lite energi og generelt litt dårlig form, kan nok fint settes i sammenheng mot Cøliaki og glutenintoleranse. Men er det riktig?

Noen sier at glutenfrie matvarer er slankende karbohydrater og andre henger seg på. Forvirringen er ganske omfattende, og det er greit med en liten opprydding slik at rådgivningen blir best mulig for den enkelte.

Gluten

Gluten er et protein som finnes inne i frøhviten i kornslag som hvete, rug og bygg. Gluten gjør at brøddeig blir elastisk og luftig. Det tilsettes i dag 30-40 % mer gluten i dagligvarenes kjøpebrød, enn for bare 5-6 år siden. Dette kan ha sammenheng med at det i dag utvikles/ stilles så mange ”diagnoser” med glutenintoleranse og Cøliaki, enn for bare 10 år siden. Sett i sammenhengen med utviklingen av overvekt og inaktivitet er dette et økende samfunnsproblem. 

Cøliaki

Cøliaki testes ved blodprøve som viser om du danner antistoffer mot hveteproteinet gliadin eller tarm-enzymet transglutaminase. Videre sjekkes tynntarmslimhinnen ved en kikkertundersøkelse (tarmbiopsi). Begge testene krever at du har spist glutenrik mat minst 4-6 uker for å få et korrekt resultat. Ved en Cøliakidiagnose må du leve på et glutenfritt kosthold resten av livet. Typiske symptomer ved Cøliaki kan være: vekttap, diaré, utspilt mage, urolig tarm, tretthet og irritasjon. Over tid ødelegges tarmslimhinnen, slik at næringsstoffer ofte ikke blir tatt opp i kroppen. 

Glutenintoleranse

Kroppen reagerer med flere av de samme symptomene som ved cøliaki: vekttap, diaré og utspilt mage, urolig tarm, men tarmslimhinnen blir ikke ødelagt. Inntil forskerne har utviklet en test for glutenintoleranse, finnes det bare en måte å finne ut om du har glutenintoleranse: å kutte ut gluten og se om symptomene forsvinner, og om de kommer tilbake når du spiser glutenholdig mat som brød/knekkebrød, pasta og korn.

Mageproblematikk

Med tanke på diffuse mageproblematikker, er det lurt å oppsøke en ernæringsfysiolog og ta noen blodprøver hos fastlegen. Dette vil kunne hjelpe deg og gi deg noen konkrete svar, om du har en glutenintoleranse eller diagnosen cøliaki. Mage og tarm er et stort fagfelt, som har flere svar på en eventuelt urolig tarm, oppblåsthet, tretthet, diare, og magesmerter. 

Viktige mat valg ved et glutenfritt kosthold

Man skal være veldig bevisst i sine mat valg, med tanke på et glutenfritt kosthold. Dette fordi mange av de glutenfrie produktene har lite eller ingenting av næringsstoffene som; fiber, jern, kalsium, riboflavin, tiamin, niacin og folat, som kroppen trenger. Derfor er det viktig å følges opp av ernæringsfysiolog, både for korrekte mat valg, men også for motivasjon til kostholdsomleggingen, som kan være utfordrende for mange i starten. Hvis du fortsatt er i tvil, glutenfritt og Spelt er absolutt ikke slankende karbohydrater. 

Oppsøk en ernæringsfysiolog for en samtale, så hjelper de deg med hva du skal gjøre videre. Det er viktig å se flere sammenhenger, og veldig viktig at kroppen din får de næringsstoffene den trenger for at du skal fungere best mulig i din hverdag. Du vil du få svarene på om du bør ha et glutenfritt kosthold fremover, eller bør gjøre andre kostholdstilpassinger for å oppleve en bedre helse.

PS: En trend vil alltid være forbigående, egen helse er en livslang prosess.

Mette Hanneborg

Ernæringsfysiolog 


testetstetstetsttetsttetstettt

aktiviteter

Fysisk aktivitet har mange positive effekter på helsen, og er sammen med kostholdet den viktigste faktoren for mulighetene til å oppnå og vedlikeholde en god helse. Å være fysisk aktiv er alt fra å møke snø, sykle til jobben, hagearbeid, gå tur, til mer organisert idrett som helsesentre, 

ulike balltreninger og sykkelritt.


Kroppen din vil oppnå dette ved å være fysisk aktiv:

- Mindre angst og depresjner
- Lavere blodtrykk
- Økt nivå av det gode kolesterolet, HDL
- Reduserte triglyseridnivåer(fett)
- Sterkere hjertemuskel
- Lavere hvilepuls
- Bedre lungekapasitet
- Bedre insulinfølsomhet
- Bedre fordøyelse
- Sterkere skjelett
- Bedre vektkontroll
- Godt regulert appetitt
- Økt forbrenning

Et kosthold med for mye mettet fett, for mye sukker og for lite av matvarer som fisk og annen sjømat, grovt brød, frukt og grønnsaker kan medvirke til utvikling av en rekke livsstilssykdommer som; hjerte- og karsykdom, kreft, overvekt og type 2-diabetes.

Kosthold og helse henger nøye sammen, derfor er det viktig å tenke helhetlig, slik at du før en bedre helse og bedre hverdag. At du gjør de gode matvalgene i ditt kosthold og spisemønster, er viktig for å oppnå en bedre helse som varer

Underkategorier

Glutenintoleranse

Da jeg søkte etter ernæringsfysiolog på Romerike fikk jeg treff på Mette Hanneborg, noe som viste seg å endre min hverdag totalt. Etter lengre periode med generelt dårlig form, lite energi, dårlig forbrenning/ vektoppgang, oppblåst mage, urolig søvn og hummørsvingninger, begynte jeg å bli desperat etter en løsning på min dårlige form.

Ut og inn hos fastlegen, ingenting var unormalt var svaret. Etter den første samtalen med Mette, hadde hun en tanke på hvor problemet kunne ligge, og etter en lang samtale hvor hun prøvde å finne en rød trå, ble jeg sendt tilbake til fastlegen for  blodprøver hun ville ha svar på. Jeg tenkte ok, engang til med blodprøver klarer jeg, selvom motivasjonen min ikke var spesielt høy.

Uken etter var jeg til samtale igjen, og mine blodprøvesvar hadde kommet. Det skulle vise seg å bli starten på min nye hverdag. Mette mente utifra blodprøve og sykehistorie at sammenhengen lå i en glutenintoleranse, og ville sette meg på glutenfrikost. Jeg fikk de råd jeg trengte og en meny som var enkel å leve med. Jeg skulle prøve det ut i 4 uker, før vi skulle ta en oppfølgningstime.

Det skulle vise seg å være svaret, jeg ble bedre allerede fra dag 3, og ble supert motivert til å fortsette. Dagene gikk symptomene forsvant, energien kom tilbake, humøret var på topp, og til og med vekten gikk nedover av seg selv, uten at jeg trente noe som helst.:-) Jeg bare tilpasset kostholdet mitt slik jeg var rådet til.

Jeg har vært på 1 oppfølgningstime etter dette og kan bare fortelle hvor utrolig fornøyd jeg er. Mette er profesjonell i sitt arbeide, kan sitt fag og hun anbefales på det sterkeste:-) 

Cecilie, 33år

 

 

 

 


Del denne siden: Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på MySpace

Mette Hanneborg

mette-hanneborg

Ernæringsrådgiver

post@arteriahanneborg.no  
Org.nr. 985 62 1470

Min utdannelse

Bachelor i Idrettsvitenskap, med tilleggstittelen Faglærer i kroppsøving og idrettsfag, NIH.

Sertifisert Vektcoach ved Fedon Lindbergsklinikken.

Mastergrad i Ernæring, mat og helse. HiOA

Les mer om min utdannelse

Facebook


Webløsning ©2013 av Web Norge basert på Joomla 2.5